Det hender rett som det er at jeg er innom en blogg hvor det beklages over at det er så altfor lenge siden sist innlegg. Jeg tror endatil at jeg selv også har vært beklagende og ille berørt over at dager har blitt til uker og måneder uten at et eneste innlegg har blitt tilføyd i bloggen. I dag tror jeg at jeg hopper over alle beklagelser og går rett på sak, det finnes uansett ingen unnskyldning som er god nok...
Historien er som følgende:
En bunadsveskelås med knekt feste skal ikke bare legges i en skuff og glemmes. Neida, den skal leveres til nærmeste sømkyndige med spørsmålet: – Kan du gjøre noe med denne?
Sleng også gjerne på en kommentar om at det ikke haster, men at det kan gjøres en gang når det passer sånn.
Nå skal ikke jeg påstå at jeg er sømkyndig, det får det være opp til andre å avgjøre, men iallefall…
…følger du oppskriftenovenfor kan det tenkes at du kan få et resultat som ser noenlunde slik ut:
Diverse bomullsstoffer i blått, en liten rosa stoffbit med tekst, pom-pom, sølvbånd og gamle knapper og vips har låsen fått følge av en veske.
Medaljen har jo som kjent også en bakside, og i dette tilfellet ser den slik ut:
Samme oppskrift som ovenfor, men her er det brukt en blonde og en snor med perler og hjerte på. Broderimaskinen har også fått kjørt seg, en sirlig S pryder baksiden.
Så flott at veskelåsen slapp å tilbringe resten av livet i en skuff. Det må da være mye bedre å få være en viktig del av en veske…made with love…
Tusen takk for tilliten Sølvi…
Og hvis du følger med videre dukker det kanskje etterhvert opp flere innlegg.
